Det er Bruno som er hovedpersonen i boka, men Shumel er også kanskje mykje inblanda i handlingane. Man har også familen til Bruno, mor, far og søstera som er noko inblanda, men ikkje så mykje. Det er Bruno som mest nevnt. Det er indirekte personskildring fordi at me må tenke ut korleis Bruno er gjennom tankar, handlingar og gjennom kva han gjer og seiar. Forteljaren seier ikkje rett ut korleis Bruno ser ut og korleis eigenskapar han har. Då ville det ha vert direkte personskildring.
Bruno er den same Brunoen gjennom heile boka. Han endrar ikkje på seg, han er snill, ganske roleg og likar og utforske. Han bytter ikkje eigenskapar mens boka pågår. Han er den same personen heile tida, dermed vil det sei at han er statisk, altså uendra. Resten av personane er også statiske, bortsett fra mora til Bruno. Mora til Bruno meinar at det er bra for Bruno og søstra at de flytter vekk frå Berlin og bu ein anna plass. På slutten av boka så kommer endringa, då vil mora ha Bruno og søstra tilbake til Berlin. Då meinar ho at det ikkje bra for Bruno og søstra og vere i det nye huset. Dermed er mora dynamisk, ho endrar seg i løpet av boka.
Alle personane som er med i boka er ganske endimensjonale, med ikkje så veldig mange ulike eigenskapar. Faren til Bruno er et unntak, han har forskjellige eigenskapar i løpet av boka. Han er far til Bruno og Gretel, han er mann til kona og han er ein av dei store lederane, som styrte under krigen. Han har mange ulike eigenskapar, han endrar seg fort med personlegdomen, fra og vere ein snill far til å bli ein hissig leiar. Faren er ein sammensatt person.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar